Hvor viktig er det med sentral godkjenning?
Er sentral godkjenning verdt tiden og pengene? Vi analyserte 10 752 bygg- og anleggsbedrifter, og de godkjente tjener mer og driver mer solid enn resten.
Sentral godkjenning er en frivillig kvalitetsordning for foretak i bygg- og anleggsbransjen, forvaltet av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Godkjenningen gis for tre år av gangen og har blitt et tydelig kvalitetsstempel i en bransje med mange aktører.
Nøkkelfunn fra Svenn-analysen 2026
Vi analyserte 10 752 bygg- og anleggsbedrifter og sammenlignet de sentralt godkjente med resten. Dette er hovedfunnene:
- 7,8 prosent (839 bedrifter) er sentralt godkjent. 92,2 prosent (9 913 bedrifter) er det ikke.
- Godkjente bedrifter har en median driftsinntekt på 3 095 000 kroner, mot 393 000 kroner for de uten.
- Median driftsresultat er 56 000 kroner for de godkjente, mot 0 kroner for de uten.
- Median egenkapital er 205 000 kroner, mot 45 000 kroner for de uten.
- 63,8 prosent av bedriftene uten godkjenning har null ansatte, mot 31,1 prosent av de godkjente.
I dette innlegget ser vi nærmere på:
- Hva sentral godkjenning er, og hvilke fordeler den gir
- Hvor mange håndverkere som er godkjent for ansvarsrett
- Forskjellene i omsetning, lønnsomhet og soliditet
- Hva det koster og kreves for å bli godkjent
Se om du dekker kravene nå:
Last ned Sentral godkjenning sjekkliste
Hva er sentral godkjenning?
Sentral godkjenning er en kvalitetsordning for foretak i byggenæringen. Bedrifter som er godkjent har søkt og dokumentert at de har kompetansen og kontrollen som kreves for å videreføre kvalitet og seriøsitet i bygg- og anleggsbransjen.
Ordningen forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), og godkjenningen gis for tre år av gangen.
Hva er fordelene med å være godkjent?
Kort fortalt gjør godkjenningen det lettere å vinne oppdrag og bli tatt seriøst. Her er de tre viktigste fordelene.
Konkurransefortrinn: Sentral godkjenning er et veletablert kvalitetsmerke som skiller seriøse bedrifter fra prispresserne. 3 av 4 kunder velger kvalitet foran pris, og da kan godkjenningsmerket være tunga på vektskåla i anbudsrundene.
Viktig markedsføring: Det er en grunn til at det er straffbart å misbruke sentral godkjenning-logoen. Den oser av faglig kompetanse og trygghet, og er godt synlig på nettsider, firmabiler og andre flater der potensielle kunder ser den.
Kan føre til færre tilsyn: Sentralt godkjente foretak er selvfølgelig ikke beskyttet mot tilsyn, men Arbeidstilsynet har begrenset kapasitet og prioriterer useriøse aktører, der sjansen er større for å avdekke farlige eller kriminelle forhold.
Hvor mange håndverkere er sentralt godkjent?
Denne gangen analyserte vi over 10 000 bedrifter i bygg- og anleggsbransjen, og bare 7,8 prosent av dem er sentralt godkjent. Det betyr at rundt 92 prosent driver uten godkjenningen.
Med andre ord er det fortsatt store muligheter for å skille seg ut i et marked som er sterkt preget av useriøse aktører. Men hvorfor er det så få som har godkjenningen?
Mange av håndverkerne vi snakker med har rett og slett ikke tid til overs for å sette seg inn i kravene, samle alle dokumentene og gjennomføre søknaden.
Det er også mange som ikke vet at de allerede dekker kravene, eller at det bare mangler noen få elementer før de er i mål.
Lønner det seg å være sentralt godkjent?
Det kan du trygt si. Da vi sammenlignet de to gruppene, var forskjellen tydelig på omsetning, resultat og hvor solid økonomien er.
For å gi et realistisk bilde ser vi på medianen, altså den vanlige bedriften midt på treet, ikke gjennomsnittet som noen få kjempebedrifter drar opp. Da blir tallene representative for den vanlige håndverkerbedriften.
Godkjente bedrifter omsetter altså for mer, sitter igjen med bedre resultat og har en mer solid økonomi å tåle trange perioder med.
Tallene beviser ikke at godkjenningen alene gir mer penger, men de seriøse og veldrevne bedriftene har den langt oftere. Det er også nærliggende å tro at godkjenningen åpner for flere private oppdrag som betaler for kvalitet, og for offentlige anbud.
Her er nøkkeltallene samlet:
Hva koster og kreves det å bli sentralt godkjent?
Fra 1. januar 2026 koster sentral godkjenning 3 840 kroner per kalenderår, og godkjenningen gis for tre år av gangen. Selve saksbehandlingen hos DiBK er gratis.
Kravene til utdanning og praksis avhenger av hvilken funksjon og tiltaksklasse (hvor kompleks jobb du skal ta ansvar for) du søker i.
Som hovedregel må du dokumentere relevant utdanning, for eksempel mester- eller fagbrev eller høyere utdanning, kombinert med relevant praksis.
I tillegg må foretaket ha rutiner for kvalitetssikring og oppfylle krav til seriøsitet, som å være registrert i offentlige registre og ha betalt skatt og avgift.
Les også: Se vårt gratis webinar om sentral godkjenning.
Ofte stilte spørsmål
Slik kommer du i gang
- Sjekk om du dekker kravene. Bruk sjekklisten vår for å se hvor du står.
- Samle dokumentasjonen på utdanning, praksis og rutiner for kvalitetssikring.
- Send søknaden til DiBK, eller la oss i Svenn ta hele jobben for deg.
Gratis sentral godkjenning-kartlegging
Vi i Svenn tilbyr en gratis og uforpliktende kartlegging med våre eksperter på sentral godkjenning.
Samtalen tar cirka 10 minutter og gir deg et klart svar på om du har det som kreves for å bli godkjent, og hva som eventuelt mangler.
Hvis du ønsker det, kan vi ta oss av søknaden for deg, med søknadsgaranti!
Klar til å bli
sentralt godkjent?
Ta en gratis og uforpliktende prat. Vi tar jobben med søknaden - fra 5 800,-.
Om forfatteren
Om undersøkelsen
Tallene i denne artikkelen er hentet fra en analyse Svenn gjennomførte i 2026 av 10 752 norske bygg- og anleggsbedrifter søkt opp mot DiBK sin database for å finne godkjenningsstatus.
Vi sammenlignet sentralt godkjente foretak med de øvrige på driftsinntekter, driftsresultat, egenkapital og antall ansatte.
Vi bruker median fremfor gjennomsnitt fordi noen få store holdingselskaper ellers ville trukket snittet kunstig langt opp.